Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.
Kjøp radonmåler i vår nettbutikk
Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og konsentreres i vårt innemiljø. Grunnstoffet uran er naturlig radioaktivt og finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn.
Når uran henfaller eller brytes ned, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Dette fører til at radon kan unnslippe, transporteres i bakken og frigjøres til luft. Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima.
Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at den varme luften stiger opp og det dannes et undertrykk i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, vil da den radonholdige jordluften kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.
Hvorfor høye radonnivåer er uønsket:
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.
Statens Stråleverns anbefalte tiltak:
Radonkonsentrasjon i luft benevnes med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3) Statens Strålevern har satt kriterier for tiltaksgrenser, begrepet defineres som den grensen hvor Statens Strålevern anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene.
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenser:
- Tiltaksgrense på 100 Bq/m3, defineres som den grensen hvor Statens Strålevern anbefaler at tiltak alltid iverksettes.
- Grenseverdi på 200 Bq/m3 , Statens Strålevern vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille verdier under dette.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig.
For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og en grenseverdi på 200 Bq/m3.
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
Forskjell på tiltaksgrense og grenseverdi:
I bygninger med oppholdsrom hvor radonnivåer ligger mellom 100 og 200 Bq/m3 anbefaler Strålevernet at effektive radontiltak iverksettes. Dersom sluttverdien etter tiltak fremdeles ligger over 100 Bq/m3 (og under 200 Bq/m3), men ansees som så lav som mulig for den gitte bygningen, kan resultatet anses som tilfredsstillende for det tilfellet.
I bygninger med oppholdsrom med radonnivåer over 200 Bq/m3 anbefaler Strålevernet derimot at tiltak iverksettes helt inntil verdiene er så lave som mulig og under grenseverdien.
Dersom ett tiltak ikke gir et lavt nok resultat, bør ytterligere tiltak iverksettes, inntil alle oppholdsrom er under grenseverdien. Grenseverdien angir det nivået som Strålevernet vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger bør tilfredsstille for å sikre at individuell risiko fra radoneksponering kan anses som forsvarlig.
Måleperiode:
En radonmåling tar minst to måneder, og den skal gjøres i vintersesongen, det vil si i perioden fra midten av oktober til midten av april.
Viktig å tenke på:
Strålevernsforskriften av 1. Januar 2014 stiller krav til radonnivåene i utleieboliger. Utleier må sørge for at det blir gjort tiltak dersom radonnivåene i utleieboligen er over tiltaksgrensen på 100 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter).
Nivåene skal kunne dokumenteres. Ta vare på dokumentasjonen, slik at du kan vise den til leietaker. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig ved et eventuelt tilsyn fra din kommune eller Statens strålevern.
Mål i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempel stue og soverom. Har boligen flere etasjer måler du minst i et oppholdsrom i hver etasje. Leiligheter i boligblokker som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles.
Høye verdier etter utført måling:
Bruk kontaktskjema nederst på siden så setter vi deg i kontakt med firma som kan hjelpe deg med tiltak for å senke radonnivået.
Hvilken måletype skal du velge:
Sporfilm –
Sporfilm er den enkleste måten å måle radonnivåer, du får tilsendt sporfilmer, legger de ut i henhold til brusanvisningen. Etter to måneder sender du sporfilmen i den adresserte konvolutten, etter endt analyse i laboratorium vil du får oversendt dokumentasjon på dine radonnivåer. Sporfilm kan brukes for å måle en gang, trenger du å gjøre ytterligere målinger kan en elektronisk radonmåler være ett alternativ.
Elektronisk måling –
Airthings Home krever at du logger resultater på Airthings for å få godkjent dokumentasjon.
Airthings Wave kan knyttes opp mot din smarttelefon og resultatene vil vises her. Wave er en modell som i tillegg til radonmåling kan gi deg temperaturnivåer og fuktighetsnivåer i rommet den måler. De elektroniske målerne kan brukes i tråd med anbefaling fra Statens Strålevern om å måle med jevne mellomrom. Du vil til enhver tid kunne lese ut langtids, siste måned og siste ukes målinger av radonnivå. Med en elektronisk radonmåler er du til enhver tid oppdatert på radonnivåer i ditt hjem.
Kilde: Statens Strålevern
Kjøp radonmåler i vår nettbutikk
Kontakt oss for radonspørsmål:
